av
in søndag, september 23rd 2007 Lagret under: Ukategorisert Stikkord:
sykt_barn
Kjære lille Sangfuglen min! Jeg husker så godt da du var liten. Husker første gangen jeg så deg, lille nurket mitt. Du hadde mørkebrune krøller og nattblå øyner. Nå er du nesten voksen, og krøllene dine er borte vekk.
Jeg husker at du forsvant midt i den mest travle julehandelen. I nesten 15 minutter visste vi ikke hvor du var. Og da vi endelig fant deg var du så glad for at vi fant deg, for da ble du ikke bortskjemt!
Jeg husker at du sa at alltid skulle du bo hjemme hos meg, at du visste de andre kom til å flytte for seg selv, men det skulle du aldri gjøre.
Du var så snill, jeg skulle få lov å være storebroren din når du ble stor og jeg ble liten.
Når du var syk, var du likevel full av pågangsmot, vennen min. Du hadde nettopp lært å hoppe tau, og med 40 i feber reiste du deg opp fra sofaen for å hoppe litt på stuegulvet, men ombestemte deg.
Nå er du stor jente, nesten voksen. Du gjør dine valg i livet, du lever ditt eget liv. Både du og jeg vet at den dagen kommer da du tar med deg sakene dine og flytter for deg selv. Vi vet begge at jeg aldri kommer til å bli storebroren din. Og begge vet at du ikke blir mer bortskjemt av å forsvinne i julerushet. Du er fremdeles en snill jente, og du bor fremdeles i hjertet mitt. Om du så flytter til verdens ende, så flytter du aldri ut av hjertet mitt.
I helgen har du vært skikkelig angrepet av halsbetennelse. Du klarer nesten ikke svelge, og du har kjempemasse feber. Da kjenner jeg igjen på det å få være mammaen din. Du trenger meg til å bake boller midt på natta, lage havresuppe eller tomatsuppe, kjøpe Donaldblad eller hva det er du ønsker deg akkurat nå.
God bedring kjære lille sangfuglen min!
Klem fra mamma
Tips oss hvis dette innlegget er upassende