http://www.vgb.no/permalink.php?blog=27257&art=265285&no_cache=1

 

Overskriften minnet meg på noe som skjedde for ca 3-4 år siden. Og her kommer historien:

Jeg var på leiting etter hus/leilighet og var på en mengde visninger. Ringte og møtte opp over alt der det var en liten sjanse for å få tak i husvære.

Så en dag hadde jeg avtale om å ringe før kl 16 til en mann som skulle sege leiligheten sin. Jeg ringte og ringte, men samme hvor mye jeg ringte, så kom jeg bare til svareren. Og jeg snakker aaaaaaldri i svarer, aldri! Men nå skjønte jeg at det var ingen vei utenom. Hvis jeg skulle ha noen som helst sjanse til å få kjøpt den leiligheten, så MÅTTE jeg legge igjen beskjed på svareren.

Jeg kaldsvettet og hadde hjertbank. Jeg øvde meg minst søtten ganger før jeg slo tlfnummeret igjen og begynte å snakke til denne døde tingen som altså skulle bringe beskjeden videre for meg.

Alt gikk bra, helt til jeg var ferdig med beskjeden. Da la jeg til: "I Jesu navn amen!"

Nei, telefonsvarer er ikke noe for meg, det er sikkert!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende