Hvis det hadde hjulpet, så skulle jeg nok ha hylt og skreket litt, trampet i gulvet og deretter gått amok et eller annet sted, i skogen kanskje. Men det hjelper ikke det grann.
Jeg er syk.
Bursdagsfesten min gikk i dass. Alle de gode og snille gjestene har fått beskjed om å holde seg hjemme til helgen, eller hvertfall å ikke komme hit. For jeg er syk. Mest sannsynlig er det svineinfluensa. Jeg har nok blitt smittet av mitt kjære, lille barnebarn som har fått påvist svineriet denne uka. Han er heldigvis på god tur til å bli frisk igjen. Og egentlig er ikke selve sykdommen så ille for meg heller. Men at den store bursdagsfesten min ble avlyst, det er fælt. Jeg har planlagt helt siden i sommer, ja, før sommeren. Handlet inn pynt og servietter. Laget bordkort. Leid lokale. Leid inn kokk til og med.
Så ble jeg syk.
Åååååååå, om det hadde gått an å grine så tårer og snørr flagra og tok med seg hele dritten (sykdommen altså!!!) Hyle, skrike, sparke og slå i et tre eller noe. Men det sier seg selv at det orker jeg ikke, slapp og dårlig som jeg er. Dessuten så hjelper det ikke.
Hva jeg trøster meg med?
Jo, at festen har fått ny dato. Og at noen kommer da.
At dette er faktisk ikke noenting å bry seg om, … sammenlignet med at folk dør i krig, barn sulter osv. Dette er en filleting sammenlignet med katastrofene jeg ser på nyhetene. Det er ikke verdt å felle en eneste tåre for det, sammenlignet med alt det fæle som skjer rundt forbi.
Dessuten så er det mange venner som stiller opp så det er helt rørende. Handler, kommer med blomster, ringer og viser at de bryr seg.
Neida, jeg skal visst ikke klage.
